HVEM ELSKER TREPALLEN?

Spørsmålet om en lastepall av tre er bra eller dårlig kan virke både spennende og morsomt. I transport og logistikkbransjen er” trepallen” eller” Europallen” en institusjon. Pallen har finnes så lenge at nesten ingen husker hvordan det hele startet. Enkelt oppsummert så fødtes den standardiserte Europallen i 1961. Pallen ble tatt frem som et pan-europeisk initiativ, i første hånd for å understøtte grenseoverskridende transporter på jernbane. Nå har pallen med andre ord vært å finnes på markedet i 59 år, hvilket mange sakkyndige er aldeles for lenge. Med tiden har nemlig trepallen fått konkurranse av betydelig lettere, sterkere og miljømessig bedre alternativ. Men pallen, som heter EUR pall- lever og trives, formodentlig mot bedre viten.

HVORFOR spør jeg?

Trepallen er et eksempel på hvordan forandring- Change Management- forsvares og forhindres av at ingen eier spørsmålet, tross at det er åpenbart for de fleste at forandring behøves og gir store positive effekter. Forandringviljen hos mange logistikkelskere er heldigvis bedret, og det fokuseres mer på de potensielle inntjeningsmuligheter som ligger i å bytte ut trepallen og annen engangsemballasje med betydelig mer miljøvennlige lastebærere og logistikkløsninger. Men fortsatt tufter mange på som vanlig! Tross at problemene med trepallen er mange og fordelene er få. Den fremste fordelen er at trepallen har en standard som fungerer i Europa. Problemene er som sagt desto flere, trepallen har en kort livslengde, går lett i stykker, er uhygienisk og dessuten opp mot tretti kilo tung. Sammenfattet innebærer dette at trepallen har blitt et problem, både for miljø, og klimasynspunkt, men også sett ut i fra et arbeidsmiljøsynspunkt.