Spørsmålet om en lastepall av tre er bra eller dårlig kan virke både spennende og morsomt. I transport og logistikkbransjen er” trepallen” eller” Europallen” en institusjon. Pallen har finnes så lenge at nesten ingen husker hvordan det hele startet. Enkelt oppsummert så fødtes den standardiserte Europallen i 1961. Pallen ble tatt frem som et pan-europeisk initiativ, i første hånd for å understøtte grenseoverskridende transporter på jernbane. Nå har pallen med andre ord vært å finnes på markedet i 59 år, hvilket mange sakkyndige er aldeles for lenge. Med tiden har nemlig trepallen fått konkurranse av betydelig lettere, sterkere og miljømessig bedre alternativ. Men pallen, som heter EUR pall- lever og trives, formodentlig mot bedre viten.

HVORFOR spør jeg?

Trepallen er et eksempel på hvordan forandring- Change Management- forsvares og forhindres av at ingen eier spørsmålet, tross at det er åpenbart for de fleste at forandring behøves og gir store positive effekter. Forandringviljen hos mange logistikkelskere er heldigvis bedret, dog langt unna det man kunne forvente når man ser de potensielle inntjeningsmuligheter som ligger i å bytte ut trepallen og annen engangsemballasje med betydelig mer miljøvennlige lastebærere og logistikkløsninger. Fortsatt tufter mange på som vanlig! Tross at problemene med trepallen er mange og fordelene er få. Den fremste fordelen er at trepallen har en standard som fungerer i Europa. Problemene er som sagt desto flere, trepallen har en kort livslengde, går lett i stykker, er uhygienisk og dessuten opp mot tretti kilo tung. Sammenfattet innebærer dette at trepallen har blitt et problem, både for miljø, og klimasynspunkt, men også sett ut i fra et arbeidsmiljøsynspunkt. Selv som lastebærer inn til sykehus og institusjoner benyttes i dag trepallen. En risikofare jeg neppe tror mange vet hva kan innebære

Jeg synes logistikkbransjen og avsendere må tenke mer over om det finnes bedre løsninger og ikke bare løpe videre i samme spor. I nåværende veier ca 80 % av alt pallet gods mellom 300 og 400 kg men transporteres på paller som veier mellom 25-30 kg selv om det finnes bedre løsninger.

Mange bedrifter benytter i dag pallkarmer i tre, på en trepall og gjerne med ett plywoodlock. Alt til sammen veier kanskje opp mot 80 kg, selv om godset veier mindre enn som så. Konsekvensene blir at emballasjens vekt står for en mye stor andel av den totale transporterte vekten. Gjennom moderne, lettere emballasje kan vekten reduseres kraftig hvilket leder til minsket drivstofforbruk, minket utslipp, lavere kostnader og et mye bedre arbeidsmiljø. Det virker jo smart og sunt å overveie andre alternativ enn de gamle trepallene. Særskilt om vi legger inn i kalkylen at tre innebærer skogs avvikling, skog som tar hånd om CO2. Men trepallen består.

Det finnes mye forskning som viser at plastpaller gir en flere ganger lavere miljøbelastning enn en trepall. Våre europeiske venner ligger langt foran Norge og Sverige i å benytte seg av lette emballasjeløsninger og det er på høy tid at vi følger etter. Håpet er at politikerne skal få opp øynene for at valget av emballasje er et viktig spørsmål som påvirker miljø og arbeidsmiljø. Det bør koste mer å transportere tung emballasje som drar mer brennstoffutgifter.

Som Salgsdirektør i IP-Group mener jeg at ytteremballasje må ha et betydelig større fokus og løftes opp i den enkelte bedrift. Det handler om store penger, betydelig miljøpåvirkning og arbeidsmiljø. Dette er sjeldent prioritert selv om man har sett en bedret utvikling den senere tid. Man ser bare lastebæreren som et nødvendig onde, en kostnad, og ser ikke potensialet i å gjøre et bevisst valg. Det bør være logistikkelskerens oppgave å se på dette med tanke på det store besparelsepotensialet og positive miljøeffekt som kan oppnås.

Vår egen Miljøpall reduserer kulldioksidutslippet med 40 % sammenliknet med å benytte trepall. Reduksjonen er et resultat av at det er mulig å laste betydelig flere plastpaller i en forsendelse, og at de veier mindre. Videre, en plast pall har et betydelig lengre liv. En plastpall lever i minst 6 år, ofte opp til ti år, avhengig av hvordan den brukes.